Blog

09 november 2010

Fiskerne i Kovalam

En av de mest populære morgenaktivitene her i Kovalam er å se på fiskerne på stranden. På de aller fleste av strendene drar man fiskegarn (nät) på morgenen, og man flytter fra strand til strand alt ettersom hvor fisken befinner seg den dagen. Å se på fisket er som å gå 100 år tilbake i tiden og det er virkelig et artig og fargerikt skuespill – og veldig populært blant turistene naturligvis.

For å ro ut garnet bruker fiskerne tradisjonelt bygde trebåter, ca 12 m lange, byggd av material fra jackfruit-treet og impregnert med cashewnøttsolje, vanligvis med 6 roere ombord. På stranden venter ”hal-i-og-dra” teamet, totalt kanskje 40-60 mann, på garn-endene som fraktes i land av en svømmer. Først fraktes den ene enden på land samtidig som båten ror et stykke parallelt med stranden for å fange opp så mye fisk som mulig. Deretter svømmes også den andre enden i land og ”hal-i-og-dra” teamet setter i gang for alvor med å dra garnet på land med rå muskelkraft. Denne seansen tar ofte flere timer og kan resultere i flere hundre kilo fisk, eller nesten ingenting… Det er en heftig opplevelse å se fiskerne i alle aldre dra garnet, de fleste tynne og senete etter mange års hardt kroppsarbeid (som f.eks mannen i blå shorts på bildet nedenfor...). Mange tygger betel - en slags lokalt skråtobakk som gir skremmende, røde tenner - er kledde i tradisjonell lunghi og har en karakteristisk klut virret rundt hodet. Den rytmiske arbeidssangen som de stemmer opp kan minne om våre gamle sjømannssanger eller ”shantys” og er en god hjelp for dem til å holde motivasjonen oppe - i tillegg til at det er god underholdning for alle tilskuere. Selma elsker å stå å se på fiskerne på nært hold og smådanse til rytmen…


Susanna har den siste uken arbeidet i mindre landsbyer nær Kovalam der svært mange har fiske som yrke. Det er tydelig at dette er en utsatt yrkesgruppe som preges av mye fattigdom, utbredt alkoholisme og generelt sett dårlige levekår. Fiskerne her i Kovalam opplever også store variasjoner i lønnsutbetalningene under året, noe som kan skape problemer for mange. I høysesongen når fisket er godt har de veldig godt betalt. Når fisket er dårlig andre deler av året har de nesten ingenting. Susannas kolleger kan fortelle at et interessant men trist faktum er at nesten ingen av fiskerne bruker fornuft og sparer penger for å kunne bruke i dårlige tider. Mentaliteten er heller at man bruker opp det man har til enhver tid, noe som periodevis skaper store sosiale problemer for familiene. Men som en av fiskerne hadde sagt; ”What is the problem? My bank is the ocean, when I am broke I go fishing”…

Tilbake til fisket: Når fangsten vel er dratt på land og mennene begynner å greie garn og pakke sammen, deles fangsten opp mellom kvinnene som har ansvar for å selge fisken, det være seg på markedet (kvinnen på bildet nedenfor selger fisk på det store fiskemarkedet i nabobyen Vizhinjam) eller direkte til sluttkunder og restauranter. De legger fisken i store blikkfat som de bærer rundt på hodet. Normalt går 60% av den samlede fortjenesten til eierene og arbeiderne på fiskebåten og 40% til ”hal-i-og-dra”teamet og kvinnene.

Ingen kommentarer: