 |
| Joshua, Joby & Selma |
Bare to dager igjen i India og vi merker at mange av de venner vi har fått her borte er opptatt av å få vise en siste gjestfrihet før vi drar. Idag tidlig var vi på frokosttbesøk hos Joby og hans familie som bor i et lite hus i samma gate som vi bor. Utrolig trivelige mennesker som virkelig har skapt seg sin egen fremtid her i Kovalam uten mer en 1500 rupees (300 kr) i lomma fra starten av, som Joby selv fortalte. Både han og kona kommer fra landsbygda i nordlige Kerala, men flyttet hit for å finne lykken for noen år siden. Nå har de sønnen Joshua og nr 2 på vei. Joby jobber som servitør på en av våre favorittrestuaranter og det er slik vi har blitt kjent med han.
 |
| Mødrene |
Vi ble invitert på deilig frokost med appam, rører gjort på erter, tomater og kokos, hjemmelaget pickles og te og paisam som er en veldig god dessert, som en søt og tynn risengrynsgrøt. Naboene var også innom og vi hadde en hyggelig stund sammen med alle.
Vi passet også på å gi bort en del av Selmas leker og saker som vi ikke vil ta med oss hjem. Denne problemstillingen opplever vi som litt krevende i forhold til flere av våre venner her nede - mange forteller jo selv at de er fattige og skjemmes ikke for det, men kan vi bare gi dem av våre brukte saker uten at de blir fornærmet? Hva skal man gi bort og hva har de bruk for? Hva forventer de seg? Vi gir jo litt, men skulle kunne gi så mye mer om vi ville, både av penger og annet, vi har så mye og de så lite. Men hva er rett og rimelig? Dette er noen av de vanskelige spørsmålene som vi strir med disse siste dagene, og den dårlige samvittigheten gnager. Men vi prøver å bruke sunn fornuft og erfaringen viser at de fleste blir glade for det meste. Godt å få bidra med noe ihvertfall.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar