Reisen

Etter noen kaotiske siste dager i Stockholm med utflytting fra siste evakueringeleilighet på Södermalm, var det godt å endelig komme avgårde. Vi har fått veldig god hjelp av gode venner med de siste praktiske detaljene hva gjelder å ta imot post, være kontaktpersoner i samband med den pågående renoveringen i Kungsklippan og stille opp med overnattingsplass siste natten i Stockholm. Stort takk til dere alle!!

Vi var på plass på flyplassen tidlig og leverte bilen til langtidsforvaring. Etter at Susanna hadde rukket å kjøpe seg noen fine sommerplagg på storrean satt vi snart på flyet til Quatar. Selma var i storslag. 6 timer senere lander vi i Doha, Quatar. Det er allerede mørkt og det lyser fra byen og alle omkringliggende steder. Ved avstigningen møtes vi av en enorm varme, 36 grader skulle det visst være og det blåste ganske hardt, noe som forsterket varmefølelsen ytterligere. En første følelse av at vi er på vei til et sted nær ekvatoriallinjen. Selma smiler og svetter og trasker trøtt opp i bussen som tar oss med inn til terminalen. Sammen med oss er det en salig blanding av turister, arabere, burkakledde, indere med mer... I terminalen får vi oss et måltid overpriset og dårlig mat, nedtur... Selma får bytta bleie (rett utenfor flyplassmoskeen merka vi etterhvert, noe som kanskje ikke var helt OK for alle...?) og leika litt i leikeområdet. Hun vekker mye oppsikt og alle vil ha hennes
oppmerksomhet og gjerne også ta på. Foreldra er på sin vakt... Spesielt gripende var kanskje møtet mellom Selma og to småjenter, begge kledd i svart, helburka. Tror alle tre var like nyskjerrige...:)

Ved avreiseterminalen til Trivandrum, India er det stort sett bare skjeggete menn med arabiske og indiske karakterisistike klær som sitter og venter - samt familien Solhaug. Selma springer frem og tilbake mellom alle mennene og sjarmer dem så de smiler i skjegget. Morsomt. Flyet går presis 20.50 lokal tid og i flyet er det bare vi som ikke er indere eller av arabisk opprinnelse så langt vi kan se i alle fall. Men vi blir godt tatt vare på og nyter av turen til Selma blir overtrøtt etter ett par timer og begynner å rive seg. Svetten siler - og det hjelper ikke at den indiske nabojenta noen stoler lenger bort hermer Selmas indianerskrik AJAJAJAJAJAJAJAJAJ!!

Vel fremme på Thiruvananthapuram airport ca kl 0400 lokal tid møtes vi av et salig kaos med visum- og passkontroll og bagasjehenting. Heldigvis viste de en svært human innstilling til barnefamilier, så vi fikk gå forbi det meste av køen, noe vi var takknemlige for. Bagasjehentingen fungerer på samme måte som hjemme med det enkle unntak at alle i lokalet pråver å kjøre sin egen bagasjetralle helt inn til båndet, noe som medfører en total stokkning med 5-6 bredder med vogner som gjør all fremkommelighet nesten umulig. Midt der i kaoset venter all vår bagasje inkl spesialbagasje pyntelig på rad. Susanna har hånd om en mildt sagt søvndrukken Selma mens jeg slenger opp 2 store kofferter, en stk trillevogn, 1 stk bæremeis og 2 stk sekker på vognen. I det vi kommer ut av ankomsthallen og ut av bygningen venter det hundrevis av skuelystne som med mørke ansikter og skinnende øyne og smil tar imot oss. Vårt lille reisefølge står nok noe ut for vi - og spesielt Selma "Baby, baby"!!! - får vår dose med oppmerksomhet. Søvnige Selma ser ganske forskrekket ut der i mammas armer. Godt er det i alle fall å se et stort skilt der i mengden med SOLHAUG, ANDERAS - vår såfør fra hotellet er plass og han geleider oss raskt frem til den ventende taxin - type gammel londondrosje - som mirakuløst nok får plass til både oss og all bagasje. Vi puster nok litt lettet ut akkurat her.

30 min etter er vi på hotellet, dvs vi parkerer for enden på en blindvei og herfra kommmer det to små karer som lekende lett tar de to store koffertene våre, slenger dem på hodet og leder oss med lommelykt gjennom noen trange, gjengrodde småstier frem til hotellet. Det merkes at det er lavsesong for selv om det er midt på natten så finnes det ikke en vannflaske å oppdrive. Dette fremskaper antydning til panikk da det er 25-26 grader varmt (på natten) og vi har ikke mye vann med oss fra flyet. Men da er det bare å bite sammen og gå til sengs. Det tar ikke lang tid før vi sovner alle tre, den første natten i India.