Food Fest

Igår, lördag, hadde vi kjöpt billetter til en lokal Food Fest arrangert av studenter på en Hotel Management School som ligger rett ved her vi bor. Vi hadde ärlig talt ingen aning om hva vi hadde kjöpt billetter til men studenten som prajet oss på stranden for en uke siden og ville selge billetter virket rett så pålitelig og bra, så vi tenkte at det kanskje kunne väre en spennende opplevelse. Vi ble lovet masse lokal indisk mat, Mocktailbar og god underholdning...

I allefall, vi gikk dit alle tre til kl 1830 og ble straks geleidet videre til et fint bord midt på en stor plen utenfor skolen. Det var pyntet til fest og studentene var virkelig gjestvennlige og ambisiöse, hver med sin oppgave. De fungerte som kokker, servitörer, hovmestere, bartenders, konferansierer og underholdere. Vi merket ganske snart at vi var de eneste blant de 2-300 festdeltakerne som ikke var indere - men heldigvis var det flere familier der så Selma var ikke eneste barnet.

Festen dro i gang og det var flammsluking, lokal indisk dans, sang, fyrverkeri og andre underholdningsinnslag. Varierende kvalitet på greiene, men for oss var det jo underholdende nok å se hvordan indiske studenter arrangerer fest. Vi fikk servert velkomstdrink og bestilte til to Midnight Martinis fra Mocktailbaren. Vi forstod snart at en Mocktailbar til forskjell fra den noe mer utbredte Cocktailbaren, serverer alkoholfrie drinker. Men det smakte riktig godt.

Maten ble servert i mengder og det var indisk mat fra alle regioner i landet. Godt og sterkt - selv om Susanna var noe bekymret da servitörene ikke viste större forståelse for spörsmålet om det fanns nötter i noe av det som ble servert. Men det gikk bra det også... Til dessert ble det servert iskrem, Halwa (en slags söt mandelmasse) og en liten kakebit. Spesielt å oppleve at man får så mye mer oppmerksomhet og service enn andre indiske landsmenn på samme fest. F.eks Susanna fikk desserten servert til bordet uten å ha bedt om det mens alle andre fikk hente selv ved buffetbordet. Og alltid med höflighetsfrasene "Sir" og "Madame"...

Når maten var vel fortärt og programmet gikk mot sin slutt kulminerte det hele i et slags diskotek der guttene - og det var virkelig kun gutter, jentene fikk ikke väre med på det! - danset så svetten drev til höy musikk på scenen. Det var da hovmesteren kommer stormende mot meg og drar meg i armen og vil ha meg med i dansen. Jeg er först noe skeptisk, men når han med en intens blikk uttaler "You are expected, Sir..." klarer jeg ikke å takke nei, men begir meg inn i ringen av dansende svette karer og rocker lös til "Who let the dogs out". Tydeligvis et populärt innslag om man skal bedömme etter deres reaksjoner.

En spennende og annerledes lördagskveld.

Lite lyx i vardagen

I söndags unnade vi oss lite lyx och åt lunchbuffe på femstjärniga Taj Green Cove Resort som finns här i närheten. Det blev en spännande upplevelse för Selma som fick sitta första gången i barnstol i Indien. Och vilken ståtlig barnstol - en liten tron var det nästan! Och hur hon blev uppassad på restaurangen, som en liten prinsessa!

Godast tyckte jag var chokladkakan till dessert, de indiska rätterna var goda men alltför milda och turistanpassade. Kalaset för oss tre kostade ca 250 SEK! Vi har redan efter 2 veckor anpassat oss såpass till levnadskostnaderna här att det ändå kändes extravagant att betala såpass mycket då man ju kan äta gott för 25 SEK.

Vårt Hem

Det är spännande att bygga hem i ett annat land. Vi bor i en stor ljus övervåning i en stenvilla. Såhär stort har vi aldrig bott förut. Vi har 2 lila sovrum, ett gult och ett blått badrum samt stort rosa vardagsrum och ett enkelt kök med gasspis och kylskåp. Vårt favoritrum är balkongen där vi vistas enda tills myggen kommer med mörkret. Från balkongen har vi utsikt mot en liten parkering för taxin och rickshaws.

Runt parkeringen finns en liten butik, ett hotell, en brunn, några grannhus, en liten soptipp och stigen som leder till stranden. Det händer alltid något kring parkeringen, grannens ko traskar förbi, chaufförerna spelar något spel med stenar, det kommer en leverans till hotellet, ofta buren på huvudet av starka män! En fantastisk livlig utsikt som man inte tröttnar på.

Bakom vårt hus finns en stor palmskog som vi upptäckte första gången idag, det var vackert och rent och flertalet kor, getter, hönor och tuppar betade där till Selmas förtjusning. Hon har lärt sig säga kuckuu och ammuu här i Indien! Vi såg också vilda fåglar och vi hörde aporna om inte finns här naturligt men som rymt från något zoo, förökat sig och nu lever här i vårat grannlag. Förutom boskapsdjuren och aporna lever ungefär 5 lösa - men snälla - hundar kring parkeringen. På natten kan det vara ganska mycket liv av alla dessa djur. Just nu är geten till vår närmaste granne Balan som är taxichaufför, havande och ylar sig igenom nätterna, hundarna slåss ibland på natten och tuppen gal, exotiskt! Jag har mina öronproppar till hjälp medan Andreas och Selma verkar ligga i koma på nätterna och inte störas av något.

Vi trivs bra i vårt hem, vi har fläktar i varje rum, tv och internetuppkoppling och det är rent! Jag bad dem städa rent innan vi flyttade in, men rent i Indien är inte samma som hemma. Inuti skåpen fanns bajs av något djur, man såg inte ut genom fönstrena pga all smuts etc, men efter en veckas skrubbande och hjälp av Mr Muscle är det skinande rent och doftar gott! Selma älskar att ligga naken på det svala kakelgolvet som vi har i alla rum och slicka det! Undrar vad detdär golvputsmedlet innehåller!!

Vi har pyntat hemma med snäckor från stranden och Selmas söta klänningar på väggarna och vi sover alla tre tillsammans under ett mysigt myggnät. Riktigt fint är det!

Selmas lister...

Liker best med India:
varmen, sanden på stranden (den er helt perfekt på den faste morgenstrandturen sammen med pappa), alle gode juicer, få være med mamma og pappa hele tiden, alle som smiler mot meg, kjøre rickshaw med mamma og pappa, alle dyrene overalt (spesielt høner er kule!), å hjelpe de lokale fiskerguttene med å grave sandlarver (agn) på morgenen...

Liker minst:
myggen på kveldene (og å ligge under myggnett i vogna - får klaus!!), de største bølgene på stranda - de får jeg mareritt av, laaaange flyturer, kokosnøttjuice...

Begynner å bli litt lei av:
all oppmerksomhet når jeg er på stranden og ellers rundt omkring og tendensen indere har til å alltid ville fotografere meg, ta på meg samt gjerne løfte meg opp uten at de har fått lov... Det liker jeg ikke og da sier jeg fra!




Elsker av mat:
Havregrøt med ananassyltetøy (frokost hver dag!)
Ferskpresset banan-, papaya- og appelsinjus - drikkes opp uten stopp gjennom sugerør.
Chapatti (som en stor potetkake)
Ris al naturale & makaroni
Pappadam (store, runde, tynne og sprø kjeks)
Stekt fisk, gjerne sheerfish eller kingfish (hvit fisk)
Stekt kylling (eller kokt)
Pommes frites
Noen stekte grønsaker, alt etter dagsform
Alle mulige ferske frukter utenom ananas. Minibanan er favoritten!
Vann fra flaske - og da skal det også drikkes fra flasken

Viktigste ting jeg har med:
Sutteklut, solkrem faktor 50+, Nutramigen melkeerstatning

Leker med;
pappkartonger, små skjell jeg har funnet på stranden, leser i bøkene mine, ballongen og ballen som jeg har fått, den lille bøtta mi, nøkler, tomme vannflasker

Det jeg hører mest:
"Ej suhun!" overs. ikke putt i munnen!
"Hey baby!" *smask* *smask*

Kveldsstemning på Samudra Beach

To karer hånd i hånd i bølgene på Samudra Beach. I India er det vanlig at menn holder hverandre i hendene; på gaten, på bussen, på stranden...

Selma: En vanlig dag...

1. Våkner opp kl 0530 mellom mamma og pappa
2. Ligger og halvsover i en halvtime kanskje, hvis temperaturen under viften er OK
3. Står opp sammen med mamma og pappa og tusler rundt i stua og ser om det er skjedd noe nytt siden i går
4. Spiser havregrøt med ananassyltetøy med 80% sukker (!)
5. Leker litt med mamma før hun tar taxi til jobben 0715
6. Leker litt med pappa mens TVen er på
7. Går en morgentur på stranden med pappa og ser på fiskerne som drar garn, hjelper fiskeguttene å grave sandlarver. Liker godt å springe rundt på sanden, grave i sanden, spise litt sand, vasse i bølgene sammen med pappa, finne små skatter og slikt... Bølgende er store så jeg må alltid ha med meg pappa og jeg er nær vannet. Men det er helt Ok for jeg liker egentlig ikke å bli bløt over knærne:)
8. Tar en dusj og vasker av sanden. Leker en stund før jeg sover i vogna på balkongen sånn ca kl 10... Sover kanskje to timer - hvis pappa er heldig;)
9. Drar et sted og spiser lunsj. Kanskje vi går til Country Spa som ligger rett ved huset, eller vi går litt lenger bort til Samudra beach der det finnes en del restauranger eller vi tar en rickshaw (taximotorsykkel) til den største stranden, Lighthouse beach, der det finnes masse!
10. Spiser lunsj i kneet på pappa - barnestoler finnes ikke i India. Kanskje det kan være en forretningside for jeg tror pappa skulle ha betalt godt for det om det fantes??
11. Går rundt og titter i butikker, er litt mer på stranden, leker hjemme, titter litt på dyrene rundt omkring (det finnes masse hunder overalt, katter, en slags ekorn, kråker, hellige kyr, småkrabber på stranden, store sommerfugler, geiter i gatene, høner og mye mer...), handler litt kanskje eller kjøper en kokosnøtt på gata som vi kan drikke kokosmelk av... tror pappa begynner å bli litt utålmodig nå, han venter nok på avløsning snart...
12. Gir mamma en stor klem når hun kommer med taxi eller buss hjem fra jobb.
13. Leker med mamma eller med både mamma og pappa om ikke pappa har stukket av en stund på egen hånd en stund for å jogge en tur på stranden, sjekke internet, eller ta seg en liten lur...
14. Kl 1830 spiser jeg banangrøten som vi hadde med fra Sverige. Begynner å bli trøtt nå men jeg får ikke legge meg enda...

15. KL 1930 eller kanskje til og med kl 20 legger jeg meg med suttekluten og en flaske god Nutramigenmelk i storsenga under myggnettet. Sovner om maks 10 min. God natt.

Coconut juice

Dagens nye opplevelse: en smak av kokosnøttsaft. Selv om det ser idyllisk ut på bildet så smaker Selma ikke flere ganger på det, for å si det slik :)

Kontaktinformasjon

POST:
ANDREAS & SUSANNA SOLHAUG
N.S. MANZIL,
(NEDUMOM BHAVAN)
T.C. 67/2086-1-2
NEAR COUNTRY CLUB
NEDUMOM, KOVALAM. P.O.
THIRUVANANTHAPURAM
PIN: 695527 (OBS PIN-koden er viktig!)
KERALA, INDIA

OBS igjen: Grunnleggende regler for evt varer som sendes med post er at det ikke bør være viktigere saker enn at det KAN komme bort i posten. Her er ingenting 100% sikkert...

MOB. SUSANNA: +919567523927
MOB. ANDREAS: +919567523968

Og så har vi nå fast internetforbindelse hjemme og er å nå på Skype, MSN Messenger, Facebook, e-mail etc etc

Reisen

Etter noen kaotiske siste dager i Stockholm med utflytting fra siste evakueringeleilighet på Södermalm, var det godt å endelig komme avgårde. Vi har fått veldig god hjelp av gode venner med de siste praktiske detaljene hva gjelder å ta imot post, være kontaktpersoner i samband med den pågående renoveringen i Kungsklippan og stille opp med overnattingsplass siste natten i Stockholm. Stort takk til dere alle!!

Vi var på plass på flyplassen tidlig og leverte bilen til langtidsforvaring. Etter at Susanna hadde rukket å kjøpe seg noen fine sommerplagg på storrean satt vi snart på flyet til Quatar. Selma var i storslag. 6 timer senere lander vi i Doha, Quatar. Det er allerede mørkt og det lyser fra byen og alle omkringliggende steder. Ved avstigningen møtes vi av en enorm varme, 36 grader skulle det visst være og det blåste ganske hardt, noe som forsterket varmefølelsen ytterligere. En første følelse av at vi er på vei til et sted nær ekvatoriallinjen. Selma smiler og svetter og trasker trøtt opp i bussen som tar oss med inn til terminalen. Sammen med oss er det en salig blanding av turister, arabere, burkakledde, indere med mer... I terminalen får vi oss et måltid overpriset og dårlig mat, nedtur... Selma får bytta bleie (rett utenfor flyplassmoskeen merka vi etterhvert, noe som kanskje ikke var helt OK for alle...?) og leika litt i leikeområdet. Hun vekker mye oppsikt og alle vil ha hennes
oppmerksomhet og gjerne også ta på. Foreldra er på sin vakt... Spesielt gripende var kanskje møtet mellom Selma og to småjenter, begge kledd i svart, helburka. Tror alle tre var like nyskjerrige...:)

Ved avreiseterminalen til Trivandrum, India er det stort sett bare skjeggete menn med arabiske og indiske karakterisistike klær som sitter og venter - samt familien Solhaug. Selma springer frem og tilbake mellom alle mennene og sjarmer dem så de smiler i skjegget. Morsomt. Flyet går presis 20.50 lokal tid og i flyet er det bare vi som ikke er indere eller av arabisk opprinnelse så langt vi kan se i alle fall. Men vi blir godt tatt vare på og nyter av turen til Selma blir overtrøtt etter ett par timer og begynner å rive seg. Svetten siler - og det hjelper ikke at den indiske nabojenta noen stoler lenger bort hermer Selmas indianerskrik AJAJAJAJAJAJAJAJAJ!!

Vel fremme på Thiruvananthapuram airport ca kl 0400 lokal tid møtes vi av et salig kaos med visum- og passkontroll og bagasjehenting. Heldigvis viste de en svært human innstilling til barnefamilier, så vi fikk gå forbi det meste av køen, noe vi var takknemlige for. Bagasjehentingen fungerer på samme måte som hjemme med det enkle unntak at alle i lokalet pråver å kjøre sin egen bagasjetralle helt inn til båndet, noe som medfører en total stokkning med 5-6 bredder med vogner som gjør all fremkommelighet nesten umulig. Midt der i kaoset venter all vår bagasje inkl spesialbagasje pyntelig på rad. Susanna har hånd om en mildt sagt søvndrukken Selma mens jeg slenger opp 2 store kofferter, en stk trillevogn, 1 stk bæremeis og 2 stk sekker på vognen. I det vi kommer ut av ankomsthallen og ut av bygningen venter det hundrevis av skuelystne som med mørke ansikter og skinnende øyne og smil tar imot oss. Vårt lille reisefølge står nok noe ut for vi - og spesielt Selma "Baby, baby"!!! - får vår dose med oppmerksomhet. Søvnige Selma ser ganske forskrekket ut der i mammas armer. Godt er det i alle fall å se et stort skilt der i mengden med SOLHAUG, ANDERAS - vår såfør fra hotellet er plass og han geleider oss raskt frem til den ventende taxin - type gammel londondrosje - som mirakuløst nok får plass til både oss og all bagasje. Vi puster nok litt lettet ut akkurat her.

30 min etter er vi på hotellet, dvs vi parkerer for enden på en blindvei og herfra kommmer det to små karer som lekende lett tar de to store koffertene våre, slenger dem på hodet og leder oss med lommelykt gjennom noen trange, gjengrodde småstier frem til hotellet. Det merkes at det er lavsesong for selv om det er midt på natten så finnes det ikke en vannflaske å oppdrive. Dette fremskaper antydning til panikk da det er 25-26 grader varmt (på natten) og vi har ikke mye vann med oss fra flyet. Men da er det bare å bite sammen og gå til sengs. Det tar ikke lang tid før vi sovner alle tre, den første natten i India.